Sunday, August 30, 2015















Eg driv og les om Gud for tida. Men ikkje berre sånn religionsfilosofisk, Br. Davies, Feser etc. Det er spennande. Eg kjem litt vidare.

Friday, August 21, 2015

Nok av Maher.
...struggling Christians carry spiritual failure in addition to the emotional shame and feelings of being unlovable that already exist. In despair, the Christian falls into the same trap that people with other addictions do. They fall back on the only mechanism they know to relieve the pain of their spiritual failure. Just as the drug addict looks for another fix, the bulimic finds another donut shop, and the sex addict tries to make a connection, the Christian tries harder to be perfect and intensifies splitting in order to be pleasing to God and others.

One may pray for twenty minutes a day instead of ten and read the Bible for thirty minutes instead of fifteen. Another works harder at trusting God and pushes anger deeper down and out of sight. One can deny herself and let people take advantage of her as she turns the other cheek; try harder to be selfless in relationships with her family, co-workers, and friends; and volunteer for more responsibility at church and organize the children's Sunday school.

...

The futility of trying to solve one's loneliness, guilt, shame, feelings of abandonment, or low self-esteem by trying harder to follow the dysfunctional rules [i. e. don't talk, don't trust, don't feel, don't want] often leads to depression. Many Christians live with a constant low-level depression that produces a serious, sober lifestyle. Though they are conscientious and reliable, people often do not enjoy being around them. Others live tense lives, and become so seriously depressed and suicidal because they see no hope for improvement that they need professional help.

Sloat, Growing up holy and wholly

Wednesday, August 19, 2015

Nokre bilete opp mot Heivatn






I dag gjekk eg ein liten tur opp mot Heivatn. Der er det kjempefint. Vil gå meir i området der etter kvart. Gler meg til å gå til Brokefjell. Men då går eg nok ein annan veg, via Tarrestean. Då eg var på tur i dag, fekk eg sjå sauer. Dvs. eg høyrde dei, langt unna. Og så lokka eg dei til meg! Ganske festleg. Dei kom heilt nær.








Utsikten er utruleg fin der oppe, altså. Måtte klatre litt for å kome meg opp hit, men det er ikkje så vanskeleg.


Og så ein video der eg lokkar til meg nokre sauer. Ganske festleg.











Denne er hilarious. Denne også:

Tuesday, August 18, 2015

Mastering the dysfunctional rules often lead to an internal split that provides a false sense of 'holiness' but precludes wholeness as an integrated person. How can people be whole when they are

- denying feelings

- keeping all honest thought to themselves

- acting as though they have no wants

- forcing feelings of forgiveness when they are actually hurt and angry

- afraid to admit that they are wrong

- suppressing doubts and anger toward God or their parents?



Emotionally split people are not dealing with all of themselves.

They are neither integrated emotionally nor whole,

because parts of themselves are locked inside hidden closets that do not see daylight.

No wonder life becomes a burden and joyless duty.


Saturday, August 15, 2015


Vi var i dyreparken. Her i Kardemommeby. Eg tok bilete. Eit artig bilete vart det. 










Edmund har godt humør og likar å tulle. 









Ein stor og stolt elg i Nordens villmark. Elgen hadde blitt ganske tam, men. 




Ein sjimpanse. Sjimpansar er ikkje til å spøke med. Her var det nokre uoppdragne tenåringar som mista ei flaske ned til sjimpansen. Han beit av korken, drakk opp brusen, fylte flaska med vatn, og sat og såg på oss. Han kunne lett kasta den 100 m, så det vart for risikabelt å vere der, kanskje.










Geparden var kjempefin. Grasiøs, rask. 









Det var gøy å ta tømmerrenna. Eg vart ganske våt.









Susanne som sat fremst, vart ganske skremt, og byrja å grine. Så kom vi rundt svingen, og så byrja ho å le. 

Tuesday, August 11, 2015


I dag var eg på Raudbergnuten. Der har dei ei finn topp-bok, med klistremerke frå 1990. 
Legg merke til logoen til høgre også. 









Utsikten er veldig fin på Raudbergnuten. Det var ikkje så enkelt å finne vegen opp. Eg fann han ikkje. Men kom meg opp likevel. 









Eg hadde med stormkjøken og pastamat. Etterpå gjekk eg opp bakken og høyrde bjellesau. Eg breka så godt eg kunne, og klarte å lokke til meg fem sauer. Dei kom heilt inntil, men då eg tok opp kameraet, vart dei redde og sprang unna. Her er dei. 

Friday, August 7, 2015


Her var Thomas og eg. Vi såg etter store steinar å rulle ut stupet nede til venstre. Men det var for risky oppi der. Vi veit om andre stup der vi kan gjere det. Utsikten er super. Noko av det beste i Kviteseid. Opp mot Kassen, dette her.



Thomas viftar vekk ein horde med fluger.

Thursday, August 6, 2015

Korleis leve som kristen

Nokre refleksjonar eg tenker på. Set at ein ikkje alltid kan bruke Bibelen "rett inn i livet". Den er for mangfaldig og pluralistisk i sitt stoff og si utvikling, for (stundom) moralsk problematisk, for "2000 år sidan", for lite skikka til å tale inn i komplekse moralske situasjonar. Etc. Set at ein seier dette.

Korleis skal ein då bruke Bibelen inn i livet? Hm. Eg tenker på dette. At det skal vere rom i livet for sjølvstendig tenking, vurdering, refleksjon, utvikling. Og rom for å ta omsyn til eigne kjensler. Rom for å vite når ein skal vere moralsk standhaftig og når ein kan ta ting "chill" og inngå kompromiss. Rom for usemje med jødisk-kristne moralske tradisjonar når ein opplever det nødvendig. Rom for å tenke sjølvstendig om korleis ein skal sameine ulike moralske kjelder (kjensler, naturrett, fellesskap, tradisjon, Bibel). Rom for å berre leve livet sitt, utan alltid å stresse med om ein gjer ting rett eller gale, utan å ha konstant uro for om Gud aksepterer livsførsla. Rom for å vere der ein er i livet, med dei krav og utfordringar ein har, også der desse vil gå utover kristelege krav. Etc.

Nokre nyklar som kan vere gode. Å høyre i eit ansvarleg og modent kyrkjefellesskap. Bøn og meditasjon. Vere i kontakt med kyrkjelege tradisjonar. Reflektere over Jesu liv. Og generelt berre leve livet sitt, og ta ting chill. Lytte til menneske - kristne og ikkje-kristne - og høyre med dei om kva som er eit sunt og godt liv. Etc.

Og likevel: Korleis bruke Bibelen, konkret? Er den som ei ressursbok, som ein stundom kan ta omsyn til og stundom leggje til side? Er den som ein "classic", som ein er i kontinuerleg dialog med, utan nødvendigvis å fylgje den? Kan kvart einskild menneske ha fridom til sjølv å gjere vurderingar om korleis ein vil leve etter ideala? Dersom ein svarar "nei" til dette, vil eg gjerne høyre refleksjonar med kva alternativ ein vil skissere opp. Derav denne posten.

Skift ut "Bibelen" med "Jesu ord" i teksten ovanfor. Problemet forblir likevel, meiner eg. Kven kan med handa på hjarta seie at dei alltid lever etter Jesu ord? Så svarar nokon: "Ja, og det er difor vi har nåden, fordi vi ikkje strekker til." Så er logikken at ein kan ta Jesu ord meir avslappa og chill fordi ein har nåden? "Å nei, det meiner vi ikkje." Sjølvsagt ikkje, for det er jo ikkje det tekstane seier. Nei, altså meiner ein at ein skal strebe etter å leve fullstendig etter Jesu ord? Så får ein også med på lasset mange av problema i fyrste og andre avsnitt.

Er det mogleg å løyse opp i denne knuten utan å tale med to tunger, så å seie? Dette er jo eit litt skjult fenomen i ein del tydeleg kristne samanhengar. Eg meiner det at ein i forkynning og anna kan tale høgt om å fylgje Jesu ord, Bibelens ord etc. Men i praksis er det ingen som gjer det heilhjarta, og få som faktisk legg opp livet sitt for å freiste å gjere det heller. Og arguably kan livet fort bli ganske miserabelt om ein faktisk freistar å gjere det(!) Så blir det til at dei fleste kristne lever eit "kompromiss"-liv, der ein slackar av på krava og lever på måtar som står i spenning til nytestamentlege ideal. Medan ein i større eller mindre grad freistar å gjere noko for å vere eit godt menneske og ein god kristen likevel.

Og eg kritiserer ikkje det, eg kritiserer berre det at denne spenninga ikkje blir tematisert ope. Er det verkeleg umogleg å leve etter Jesu ord? Kan vi ikkje då snakke om det? Er det slik at vi alle må freiste å finne levelege kompromiss med Jesu ord, i trass av at tekstane ofte bed om det kompromisslause? Er det for "borgarleg" og sidrompa å tenke at ein skal finne gode og "stabile" og samvitsfulle løysingar på dilemmaet?

Kunne ein kanskje seie: Nokre menneske er kalla til å leve fullt ut etter Jesu ord, men andre treng ikkje å gjere det. Dette er den tradisjonelle oldkyrkjelege katolske løysinga, som Luther sterkt kritiserte. Alt gjeld alle, sa han. Hm. Men når han skreiv katekismene, sa han: "Det held at de gjer dette: Fader Vår, Dei ti boda, Sakramenta etc." Ok?

Har de refleksjonar, så køyr på.

Wednesday, August 5, 2015

I dag gjekk eg tur ved slusene og Nisser, mot Tarjeisberg. Her er det veldig fint. Hadde eigentleg tenkt å gå ein lengre tur, men var for lenge oppe i går, og fekk ikkje nett sove. Det skal eg skrive ein post om etter kvart, kanskje, som ikkje blir så hyggeleg. 


Skikkeleg fint, eller kva? Det var Canada-gjess her også. 




Nesten ingen bylgjer på vatnet. Kjempefint område her. Vi skal padle i morgon, tenker eg.




Eit forlatt hus ved vegen. Her tykte vi det var veldig skummelt då vi gjekk i småskulen. Vi kalla det "Spøkelseshuset." På bakken her fann eg eit utdrag frå ei avis frå 1938. Eit dramatisk år i Europa. På teksten her står det om forfylgjing i Sovjet.